125 mill. EU-kr til Herøya-basert prosjekt for utvinning av sjeldne jordartsmetaller

Hele verden etterspør sjeldne jordartsmetaller. Nå støtter EUs Horizon 2020-program et Herøya-basert prosjekt med 125 millioner kr som skal sikre en bærekraftig, stabil og sikker europeisk produksjon av sjeldne jordartsmetaller. Pilotarena Herøya har vært utløsende for prosjektet.
REE står for Rare Earth Elements, og er kritiske grunnstoff som hele verden etterspør. De er sentrale i en rekke «grønne» teknologier.

Prosjektet som har fått navnet SecREEts, ledes av SINTEF med de norske selskapene Yara og REEtec i nøkkelroller. Oppstart av SecREEts er forventet våren 2018.

Råstoffet til produksjonen av sjeldne jordartsmetaller vil komme fra fosfatholdig stein som Yara benytter i sin gjødselproduksjon på Herøya. REEtec skal separere metallene i sitt nye demo-anlegg i Bygg 125, rett ved Yaras produksjon. 

Domineres av Kina

Markedet for sjeldne jordartsmetaller, som er viktige i produksjon av elektronikk og mange klimavennlige teknologier som vindturbiner og elbilmotorer, domineres fullstendig av Kina og kinesiske aktører.

EU har en uttalt målsetting om å redusere denne avhengigheten gjennom å etablere en europeisk verdikjede basert på europeisk råstoff, foredlere og produsenter. I dag er det ingen europeisk produksjon av sjeldne jordarter. De norske selskapene Yara og REEtec blir dermed de eneste Europeiske produsentene av disse etterspurte metallene. 

Uutnyttet ressurs

SecREEts vil etablere en konkurransedyktig og miljøvennlig europeisk verdikjede for sjeldne jordarter basert på den fosfatholdige steinen Yara benytter i sin gjødselproduksjon.

De sjeldne jordartene i dette råstoffet blir ikke utnyttet i dag, men det ønsker Yara og REEtec å endre på. Planen er å etablere pilotprosesser for å lage konsentrat av de sjeldne jordartene i råstoffet. Deretter vil REEtec benytte sin nyutviklede separasjonsteknologi for å hente ut sjeldne jordarter av høy renhet, fra 99 % opp til 99,999 %.

Jordartene som er oksyd form skal så leveres til engelske Less Common Metals (LCM) som vil lage metaller av dem for leveranse til tyske Vacuumschmelze (VAC), en ledende europeisk produsent av såkalte permanentmagneter.

Sirkulærøkonomi i praksis 

– Dette prosjekt som handler om å skape verdi ved å ta i bruk en uutnyttet ressurs, sier Kari-Anne Leth-Olsen, avdelingsleder ved Yaras teknologisenter i Porsgrunn.

Yaras produksjon benytter årlig rundt 650 000 tonn fosfat, og denne inneholder omlag 0,3 – 1, 0 prosent sjeldne jordarter som i dag ikke utvinnes. I flere år har Yara forsket på hvordan man kan få utnyttet denne ressursen.

– I samarbeid med REEtec etablerer vi nå en tilnærmet integrert produksjon der Yara konsentrerer opp jordartene, og REEtec separerer dem til høy renhet. Dette er sirkulærøkonomi praksis og et viktig bidrag til optimal ressursutnyttelse til beste for miljøet, sier Leth-Olsen. 

Ny teknologi

REEtec har utviklet en ny separasjonsteknologi for sjeldne jordarter og har hatt et pilotanlegg i drift i noen år. Basert på gode erfaringer med piloten, har selskapet besluttet å etablere et demonstrasjonsanlegg i industriell skala på Herøya. Anlegget skal være klar til produksjon i løpet av 2018. 

– Å kunne utnytte råstoff fra Yara passer utmerket inn i våre planer for et industrielt separasjonsanlegg på Herøya, sier Sigve Sporstøl, administrerende direktør i REEtec AS.

–  I tillegg til at det er miljøvennlig og effektiv utnyttelse av en uutnyttet ressurs, er det også forretningsmessig svært lovende å bli del av en konkurransedyktig og teknologisk avansert europeisk verdikjede for jordartsmetaller, sier Sporstøl.

Pilotarena Herøya utløsende 

At Yara og REEtec holder til i Herøya Industripark som har egen pilotarena for testing og utvikling av nye ideer, har vært utløsende for prosjektet.

− Det er akkurat slike prosjekter vi ønsker oss, sier leder i Pilotarena Herøya, Rolf Olaf Larsen. – Dette er et eksempel på hvilke synergier vi kan få mellom virksomheter i industriparken, understreker han.

Nest største tildeling

Horizon 2020 er verdens største program for forskning og innovasjon med omlag 80 milliarder euro til rådighet i programperioden 2014- 2020. Det er et uttalt mål for Norge som er deltaker i EUs rammeprogram, at norske bedrifter og forskningsinstitusjoner får en rimelig andel av prosjektstøtten som årlig tildeles.

Dette er den nest største tildeling til norske aktører i rammeprogrammets historie, og nå følger kontraktsforhandlinger med EU-kommisjonen. Totalrammen for SecREEts-prosjektet er på nærmere NOK 200 millioner. 


Les også